Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 145

  1. Hva menes med «pater est»-regelen?

    Pater est betyr «far er». Pater est-regelen er en regel om at en ektemann er å anse som far til barn født i ekteskapet, jf. barnelova § 3(1). Regelen er en såkalt presumsjonsregel. Hvis ingen reiser sak om farskapsspørsmålet og beviser at en annen enn ektemannen er far, er ektemannen far. Før vi hadde DNA-analyse, kunne det være komplisert å slå fast et farskap, men nå er det enkelt. Regelen har antakelig ført til noen tilfeller der ektemannen er far, til tross for at en annen mann er den biologiske far. Det anses ikke å være noen katastrofe om så av og til skjer, eller hva mener du?

  2. Hvordan blir farskap som regel fastslått når mor ikke var gift ved fødselen?

    Farskap fastsettes etter § 4 når § 3 ikke kan brukes. Hovedregelen er at faren må erklære farskap i henhold til § 4(2).

    Hvis ingen erklærer farskapet, har staten ansvar for å få det fastslått, jf. § 5. Dette er et ansvar som staten må ta for å oppfylle barnekonvensjonen artikkel 4. Myndighetene setter i gang en prosess som starter med et såkalt farskapsforelegg mot en som moren eventuelt har pekt ut som far. De tar kontakt med den oppgitte barnefaren og forteller ham at han er pekt ut som barnefar. Mannen kan da tenke gjennom saken og eventuelt erkjenne farskapet. Gjør han ikke det, kan prosessen ende med tvungen DNA-analyse. Etter barnelova § 24(3), har myndighetene makt til å la politiet pågripe den potensielle barnefaren og føre ham til lege for å ta blodprøve. Det er en siste utvei som sjelden viser seg å være nødvendig.

    Hvis moren ikke peker ut noen far, kan saken foreløpig ende med at det tas DNA-analyse av barnet i påvente av at en far før eller senere skal dukke opp. Inntil det skjer, vil barnet bli registrert «uten far». Prinsippet i § 5 om statens ansvar for å få fastsatt farskapet lever likevel videre.

  3. Hva menes med assistert befruktning?

    Definisjon av begrepet «assistert befruktning» følger av bioteknologiloven § 2-1. Begrepet omfatter inseminasjon og befruktning utenfor kroppen.

    Med inseminasjon menes innføring av sæd i kvinnen på annen måte enn ved samleie. Begrepet omfatter også befruktning av egg utenfor kvinnens kropp, som senere settes inn i henne. Både sæd og egg kan være donert.

  4. Hva menes med medmor?

    Medmor til et barn er den kvinnen som moren var gift med ved fødselen, når barnet ble avlet med assistert befruktning innenfor godkjent helsestell og med kvinnens samtykke til befruktningen, jf. barnelova § 3(2). Kvinnelig samboer kan erklære medmorskap etter § 4(5).

  5. Hva menes med surrogatmor?

    Surrogatmor er en kvinne som gjøres gravid med befruktet fremmed egg. En surrogatmor leier eller låner ut sin livmor for å bære et befruktet egg fram til fødsel. Surrogati er ulovlig i Norge, men det er ikke ulovlig å være foreldre til surrogatbarn. Det er derfor lovlig å reise til utlandet og få barn der ved hjelp av surrogatmor.